Norge tjener på global uro – men frykter konsekvensene

Når verden blir mer urolig, øker ofte Norges energiinntjening. De siste ukene har økte olje- og gasspriser, drevet av ny geopolitisk spenning og usikkerhet i energimarkedene, igjen gitt et løft til inntektene fra norsk sokkel. Samtidig advarer økonomer om at den samme uroen kan slå tilbake på norsk økonomi.

Norge er i en særstilling i Europa. Som en av verdens største eksportører av naturgass og en betydelig oljeprodusent, tjener landet direkte på høyere energipriser. Hver gang prisene stiger internasjonalt, øker også eksportinntektene og statens kontantstrøm fra petroleum.

Men bak milliardene ligger en mer komplisert virkelighet.

Energiuro gir økte inntekter

Etter økt geopolitisk spenning i flere energiregioner har både olje- og gassmarkedene reagert med prisoppgang. For Norge betyr det at verdien av energieksporten igjen stiger.

Statens inntekter fra petroleumssektoren består blant annet av:

• skatter fra oljeselskapene

• direkte eierandeler i felt gjennom statlige ordninger

• utbytte fra energiselskaper

Når energiprisene går opp, øker alle disse inntektskildene samtidig.

Dette gir også ringvirkninger i norsk næringsliv. Leverandørindustrien, verft, teknologi- og serviceselskaper får høyere aktivitet når energiselskapene tjener mer og investerer mer.

Kan slå tilbake på verdensøkonomien

Samtidig kan global uro bli en belastning for norsk økonomi.

Hvis konflikter eller geopolitisk spenning presser energiprisene kraftig opp, kan det bidra til:

• høyere inflasjon internasjonalt

• svakere økonomisk vekst

• mer ustabile finansmarkeder

For et lite, åpent land som Norge kan dette føre til lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra norsk næringsliv.

Eksportbedrifter utenfor energisektoren kan dermed oppleve svakere markeder samtidig som olje- og gassinntektene øker.

Oljefondet påvirkes av markedene

Global uro påvirker også verdien av verdens største statlige investeringsfond: Norges Bank Investment Management, som forvalter Government Pension Fund Global.

Fondet er tungt investert i globale aksje- og obligasjonsmarkeder. Når finansmarkedene blir mer volatile, kan verdien av fondet svinge kraftig – selv i perioder hvor staten samtidig får rekordinntekter fra olje og gass.

Dermed kan effekten av global uro bli todelt:

• høyere løpende energiinntjening

• mer usikker utvikling i finansmarkedene.

Et økonomisk og politisk dilemma

Situasjonen illustrerer et vedvarende dilemma i norsk økonomi.

På den ene siden er energisektoren fortsatt en av landets viktigste inntektskilder. Når prisene stiger, styrker det statens finanser og gir større økonomisk handlingsrom.

På den andre siden gjør det Norge mer avhengig av globale kriser og energimarkeder som landet selv ikke kontrollerer.

For politikerne betyr det en krevende balansegang: å forvalte store energiinntekter samtidig som økonomien gradvis må bli mindre avhengig av olje og gass.

Kan bli et nytt rekordår

Dersom energiprisene holder seg høye gjennom året, kan Norge igjen oppleve svært sterke eksportinntekter fra petroleumssektoren.

Men økonomer peker på at utviklingen i verdensøkonomien vil avgjøre om dette blir en ren opptur – eller starten på en mer uforutsigbar periode for norsk næringsliv.

For Norge gjelder fortsatt den samme regelen som har preget økonomien i flere tiår: Når verden er urolig, merkes det raskt – både på inntektene fra sokkelen og i resten av økonomien.