Hvem sitter på tomten Bergen kommune nå trenger?

Bergen går bredt ut i markedet for å finne tomt, utvikling og bygging av nytt sykehjem med opptil 200 beboerrom. Nå er spørsmålet hvem som faktisk sitter på eiendommen som kan løse kommunens behov.

Bergen kommune har lyst ut konkurransen «H0900 EFU-10977 Anskaffelse av sykehjem – trinn 1 prekvalifisering», men dette er ikke en klassisk byggekonkurranse der kommunen allerede har tomt, ferdig prosjekt og bare trenger en entreprenør.

Tvert imot ser kommunen nå ut til å gå til markedet for å finne en samlet løsning der private aktører kan komme med egnet tomt, utviklingskapasitet og senere bygging av et nytt sykehjem. I kommunens egen oversikt over planlagte anskaffelser omtales prosjektet som «Tomt samt utvikling og bygging av sykehjem», og det er samtidig presisert at «Tilbyder må stille med eiendom». Kommunen har også oppgitt at prosjektet er tenkt i størrelsesorden 160–200 plasser.

Det gjør konkurransen minst like mye til en eiendoms- og utviklingssak som en tradisjonell entreprise.

Markedet inviteres inn før kommunen har “fasiten”

Det interessante med denne modellen er at Bergen kommune i praksis flytter en større del av det tidlige prosjektarbeidet ut i markedet.

I stedet for å si «her er tomten, bygg dette», sier kommunen i praksis:

• Har dere en tomt eller eiendom som kan egne seg?

• Kan dere utvikle et sykehjemsprosjekt på den?

• Kan dere gjøre det i samspill med kommunen?

Dermed handler konkurransen ikke bare om hvem som er best til å bygge, men om hvem som allerede sitter på riktig eiendom – eller har et utviklingsløp som kan tilpasses kommunens behov.

For Bergen-markedet betyr det at dette er en konkurranse som kan bli like relevant for eiendomsutviklere, tomteeiere og investormiljøer som for de tradisjonelle entreprenørene.

Kan bli et kappløp om riktig tomt

Det mest sentrale spørsmålet nå er derfor ikke bare hvem som vil delta, men:

Hvem sitter på tomten Bergen kommune faktisk trenger?

Et sykehjem i størrelsesorden 160 til 200 beboerrom vil normalt kreve en eiendom med betydelig kapasitet, god tilgjengelighet og realistiske muligheter for regulering, logistikk og drift. Det begrenser feltet.

I praksis betyr det at konkurransen kan peke mot aktører som:

• allerede sitter på større utviklingsarealer,

• har tomter i områder med offentlig infrastruktur,

• eller har prosjekter som kan omarbeides til helse- og omsorgsformål.

Det er dermed ikke gitt at dette nødvendigvis blir en konkurranse der den “klassiske entreprenøren” står sterkest alene.

Kan åpne for ny type offentlig samarbeid

For Bergen kommune kan modellen være et grep for å få opp tempoet i sykehjemsutbyggingen uten å måtte sitte med hele utviklingsløpet selv.

For markedet betyr det samtidig at kommunen i større grad enn før kan komme til å kjøpe:

• lokasjon

• utviklingskompetanse

• prosjektkapasitet

• og til slutt bygging

… i én og samme prosess.

Det gjør denne konkurransen prinsipielt interessant langt utover selve sykehjemmet.

Hvis Bergen lykkes med modellen, kan dette også bli et signal om hvordan kommunen vil gå frem i andre større helse- og omsorgsprosjekter i årene som kommer.

Mer enn bare et byggeprosjekt

Utlysningen peker derfor på et viktig skifte i hvordan kommunen møter behovet for flere sykehjemsplasser.

Dette handler ikke bare om et nytt bygg.

Det handler om hvem som skal levere tomten, utvikle løsningen og få en nøkkelrolle i fremtidens velferdsbygg i Bergen.

Og akkurat nå er det kanskje det mest interessante spørsmålet i saken:

Hvem sitter egentlig på tomten Bergen kommune nå trenger?